juni 2022

Magisk hvile

For å være helt ærlig så er jeg ikke så god på å hvile. Men jeg øver meg. For hvile er magisk. Det kan man egentlig gjøre når som helst. Bare ta en hvil for å samle krefter. Midt på dagen, eller om morgenen, på kvelden. Noen minutter, en time, en formiddag, en hel helg. Eller kanskje til og med en uke? Hvile skjer her og nå, så akkurat nå er faktisk en veldig bra tid for en hvil.

Photo by Clément Falize on Unsplash

Det er lett å bli oppslukt av aktivitetene, planlegge masse ting man skal gjøre, må gjøre, bør gjøre, og tenke at hvile er bortkastet tid. I vår har jeg blitt utrolig bevisst på hvor herlig og viktig det er å hvile. Å la kroppen og sinnet roe seg ned fra stressmodus, og bare slappe av. Balansen mellom hvile og aktivitet.

Noen ganger tenker jeg at det er når jeg hviler at jeg virkelig lever. Det er på en måte i pausene gleden ved livet kan folde seg ut. Når man ikke skal noe sted kan man være tilstede akkurat der man er. Ok, så får man kanskje ikke gjort så mange ting om man tar det rolig, men man får gjort nok. Og hvorfor skal man egentlig gjøre masse når det ikke føles godt?

Hvile kan være mange ting, men for meg, har jeg foreløpig funnet ut at uansett hvor og når og hvordan jeg vil hvile så er det ofte to ting som må til:

1. Å stoppe opp

2. Å være oppmerksom på kroppen / noe som skjer i kroppen.

Hva kan være en pause?

  • Å drikke en kopp te eller kaffe uten å gjøre noe annet.
  • Å lese en papiravis eller en bok.
  • Å ligge på bakken og kikke opp på himmelen, greiner, taket.
  • Å lukke øynene og kjenne solen varme ansiktet.
  • Å sitte på en benk og kikke på folk.
  • Plukke blomster i veikanten.
  • Lese en bok og drikke kaffe i sengen.
  • Finne en park eller et sted i naturen og bare ligge på bakken litt.
  • Strekke på kroppen, nyte følelsen.

Du har sikkert mange andre måter å ta en pause på. Nyt det. Kjenn etter hva som føles godt.

Jeg leser en skjønn liten bok om å slappe av fortiden. Den er akkurat passe tynn og avslappende. Han som har skrevet den er en kjempefin buddistisk munk som heter Thich Nhat Hanh. Boken heter faktisk «How to relax» .

To andre bøker om å hvile som jeg nettopp har lest:

Mens du hviler av Thomas Sjødin

Hvile – alt vi vinner ved å la være av Siw Aduvill

Anbefaler å låne dem på biblioteket om du vil lese.

Magisk hvile Read More »

Restegarn, og slem pike strikk

Strikk, strikk, strikk! Jeg elsker garn! Noen ganger når jeg trenger å slappe av og kose meg skikkelig liker jeg å gå i garnbutikker. Min yndlingsgarnbutikk er den som ligger inne på Jernbanestasjonen i Bergen, den er full av håndlaget, håndfarget garn og selvfølgelig også andre gode garn. Bare å se på fargene, kjenne på kvalitetene får meg til å drømme meg vekk til herlige avslappende strikkeprosjekter. Ofte faller jeg for fristelsen til å kjøpe et nøste av et spesielt fint garn også, og tenker at jeg kan jo strikke meg en lue (liksom at det kommer til å skje). Jeg elsker også selve prosessen hvor ull kommer fra sauen, kardes og spinnes til garn og holder på å lære meg! Men mer om det i en senere post. Problemet med alt det fine garnet og alle impulskjøpene av garn er at jeg har utrolig mye. I tillegg blir det jo også rester fra alle strikkeprosjekt, og det hoper seg opp i kasser og poser. Derfor har jeg hatt garnshoppestopp ganske lenge nå. Regelen min er at jeg må bruke opp det jeg har før jeg får kjøpe nytt. Og det har egentlig gått ganske fint selv om jeg har tenkt at jeg aldri kommer til å klare å bruke opp restene…

I vår har jeg ikke hatt noe særlig lyst til å strikke. I min utbrente tilstand har alt som smaker av nyttig arbeid fått meg til å bli helt uinteressert. Merkelig det der. Vanligvis liker jeg godt å både strikke ting til meg selv og andre, sy klær osv. Men det har bare vært helt nei i denne perioden.

Helt til jeg fant den herlige strikkeboken til Lærke Bagger. Jeg er frelst! Den er bare dødskul, og Lærke er jammen meg dødskul hun også. Akkurat det jeg trenger som en motvekt til perfeksjonisme og flink pike strikk. Hun sier bare gjør noe! Knytt knuter – det går bra. Feilene gjør det bare strikketøyet mer interessant. Hun deler sjenerøst av sine egne feilgrep og svakheter samtidig som hun er stolt over det hun driver med. Så bra!

Og som om ikke det er nok er prosjektene i boken hennes basert på restegarn! Det kunne ikke vært bedre! Jeg satte igang med å strikke «no limits» genseren. Teknikken heter «all over» og består i at man knytter sammen ulike lengder av restegarn i de fargene man vil til nye garnnøster. Så strikker man ivei med en tråd av sitt hjemmelagete restegarn garn, og en tråd av en bunnfarge. Det er kjempegøy! Og jeg blir hele tiden underholdt av å se de nye fargekombinasjonene som dukker opp etterhvert som fargene i restegarn garnet veksler og møter hverandre på nye og overraskende måter. Må liksom bare strikke litt til for å se hvordan det blir…

Restegarn, og slem pike strikk Read More »

Hvorfor Fleeting Obsessions?

Eller hvorfor er det så vanskelig å finne «meningen med livet»?

Photo by Christine Kozak on Unsplash

I mange år av livet – faktisk helt frem til nå – har jeg gått rundt og fundert på hva mon tro som er meningen med mitt liv. Hva er min store lidenskap, hva er mitt store talent, min karrierevei, hva er det jeg skal satse alt på og bli til?

Skal jeg bli en fantastisk dokumentarfilmskaper? Skal jeg bli en profesjonell gartner? Skal jeg bli en leder og organisasjonsutvikler? Skal jeg bli håndarbeids spesialist? Jeg har kjent etter og kjent etter, men det er liksom ingenting av det jeg synes er gøy som jeg synes er gøy NOK til at jeg vil satse på bare det og på godt norsk «go for it». Det har frustrert meg mye og ledet til at jeg har beskyldt meg selv for å være middelmådig, ufokusert, ukonsentrert, redd for å satse, pysete, meningsløs, osv. – dere skjønner bildet. Jeg har tenkt at siden jeg uansett ikke klarer å finne den ene tingen jeg vil satse på så kan jeg like gjerne gjøre ting jeg ikke er så veldig engasjert i.

Men saken er at jeg er ofte veldig engasjert! Det er bare det at det er ikke den samme tingen jeg er engasjert i hele tiden. En periode er jeg engasjert i surdeigsbaking. Jeg lærer meg alt jeg kan om dette, leser bøker og blogger, diskuterer det med alle jeg møter, prøver, feiler og prøver igjen til jeg har utviklet en skikkelig god følelse for å bake med surdeig.

Men skal jeg da starte en bussiness som surdeigsbaker eller kursholder? Nei. For når jeg behersker temaet slik at jeg er fornøyd oppdager jeg en ny lidenskap. Kanskje det er Fair Isle strikking eller å dyrke mat i kjøkkenhagen eller fridykking eller noe helt annet. Det gir meg en enorm glede å følge disse flytende lidenskapene. Men det er jo ikke akkurat i tråd med filosofien om at man skal finne sitt ene kall og følge det.

Photo by Chulpan Gallyamova on Unsplash

Derfor fleeting obsessions. Det er et opprør mot ideen om at man må finne sitt ene kall. En tillatelse til meg selv til å omfavne mine flytende lidenskaper og dykke inn i dem uten dårlig samvittighet fordi jeg ikke er fokusert nok eller engasjert nok.

Starten på å forstå dette kom da jeg så en utrolig bra Ted Talk med Emilie Wapnick som har tittelen: «Why some of us don’t have one true calling» Det anbefales å bruke 12 minutter på å se den! Det var skikkelig herlig å høre noen andre fortelle om hvordan det faktisk kan være en superkraft å ha mange flytende lidenskaper. Hun kaller det å være en «multipotentialite» eller en med mange potensialer. Yes – det resonnerte med hvordan jeg følte det, og det inspirerte meg til å starte denne bloggen.

For meg er det slik at ideen om et eneste kall eller å finne meningen med livet legger et enormt press på meg når jeg skal finne ut hva jeg vil satse på. Akkurat nå, når jeg er i rehabiliteringsfasen etter utbrenthet, er faktisk også bare ideen om å satse altfor mye press. Nå har jeg mer enn nok med å bare gjøre det jeg finner glede i uten å legge noe press på at det skal «bli til noe». Så i denne bloggen har Kristin tillatelse til å kose seg med å dykke inn i sine skiftende lidenskaper uten krav om at det skal «bli til noe mer».

Hvorfor Fleeting Obsessions? Read More »