Admin

Tre måter du kan hjelpe kroppen å helbrede stress

Kroppen har en unik evne til å helberede stress og utbrenthet om du bare lar den få lov. Gjennom å fokusere på tre enkle områder kan du legge til rette slik at den får gjort dette essensielle arbeidet. Kroppen er deg. Kroppen er der du bor. Kroppen er sneglehuset vårt. Kroppen er sansene og gjennom sansene er det vi erfarer verden. Kroppen er så fantastisk! Den kan kjenne både nytelse og smerte og gir beskjed om hva du trenger. For eksempel at du må flytte hånden din vekk fra en brennende varm kokeplate, at du må gå på do, eller at noe kjennes godt. 

Kroppen kan være full av smerte. Både kronisk smerte som er der hele tiden, og akutt smerte som når du kutter deg på en kniv. Nakken kan bli stiv og hard,  ryggen kan bli som et skjold. Musklene kan stramme seg til og pusten kan feste seg helt oppe under brystbenet. Stress setter seg ofte i kroppen og særlig i skuldre, nakke, rygg og pust. 

Ofte ignorerer vi kroppens behov når vi er stresset. Bare en liten stund til foran pcen, du skal vel ikke så mye på do? Bare lese litt til, selv om øynene stadig glir igjen. Bare jobbe litt til, den vage følelsen  er jo bare sult og kan vente litt? Kroppen prøver i det lengste å tilpasse seg de sosiale normene og det vi vil at den skal gjøre, men den har et punkt hvor det går for langt. Når vi har oversett alle de subtile signalene om at den er utslitt eller at presset man er utsatt for, er for hardt. 

foto: lovelyydarkanddeep.tumblr.com

Det er da kroppen tyr til sine sterkeste virkemidler for å få oppmerksomheten. Det blir full stopp. Det kan være at du blir syk med muskelsmerter – armen låser seg, hodepinen blir uutholdelig, du får lungebetennelse og må ligge på sykehuset, underlige virussykdommer angriper deg og forkjølelsen tar aldri slutt. Eller kanskje som meg – kroppen begynner å angripe seg selv og produserer antistoffer mot et hormon skjoldbruskkjertelen produserer, og dermed blir man så matt at man ikke har noe valg men må legge seg strak ut og hvile enten man vil det eller ei. 

Fysiske behov kommer lett i andre rekke når man har det travelt. Kroppen blir nedprioritert. Å snu dette krever en bevisst endring av måten du tenker på, og hva du synes er viktig. Men om du viser kroppen kjærlighet og omsorg, og lærer deg å kjenne igjen og reagere på signalene den sender, vil den takke deg og gi deg tilbake en helt vidunderlig energi, velvære og tilstedeværelse i verden.

Når man er utbrent eller utmattet lengter kroppen først og fremst etter å hvile. Og den lengter etter å føle gode ting, og være trygg. Akkurat nå er ikke tiden for å trene hardt, presse seg eller sette seg store mål for fysisk aktivitet. Det kroppen trenger nå er ro. Tenk deg at den har vært i en krigssone, konstant på vakt, stresset og presset. Kroppen (du) trenger å føle at den nå er kommet til et sted der det er trygt å slappe av. At det ikke er farlig. At her vil vi deg vel. Her kan du være deg selv og trenger ikke utrette noe som helst, bare la kroppen få ro til å gjøre sitt usynlige helbredende arbeid.

Når jeg nå har snakket masse om kroppen, så ikke glem at hodet også er en del av kroppen. Vi har lett for å skille hodet ut som en egen del som er uavhengig av resten av oss, men slik er det ikke. Hodet blir like slitent som de andre kroppsdelene, og er like avhengig av både bevegelse, mat, vann og nytelse. 

De elementene som er viktig for å gi deg fysisk energi på dette tidspunktet er bevegelse, mat og vann, og nytelse:

Bevegelse

Kroppen er laget for å bevege seg. Selv om du ikke skal trene, vil kroppen være glad for å bevege seg. Hvilken bevegelse er ikke så viktig. Det viktigste er at det er en form for bevegelse du liker. 

Om det er å ta deg en rolig spasertur i naturen eller gjøre litt yoga eller noen tøyeøvelser på teppet i stuen har ikke så mye å si. Kroppen trenger bevegelse, og den trenger først og fremst bevegelse som du liker. 


Tenk igjennom hvilke typer bevegelse av kroppen du har likt tidligere. Hva likte du da du var barn, hva likte du da du var ungdom? Danset du så svetten silte til yndlingsmusikken din, eller langsomt med flytende bevegelser? Drev du med lagsport som håndball eller fotball, gikk du turer på fjellet med venninner eller alene, drev du med kampsport eller annen organisert idrett? Likte du å hoppe strikk eller svingtau? Klatre i trær eller svømme? Kanskje flyte på ryggen i vann?

  • Lag en liste over måter å bevege deg på som du liker eller har likt i ulike aldre. 
  • Gjør en av tingene på listen i dag. Gjør en av tingene i morgen. Om du vil og det kjennes godt, gjør en ting på listen hver dag.

Mat

For å fungere trenger kroppen mat og drikke av god kvalitet og til faste tider. Når man er utslitt eller utbrent er det siste man tenker på å lage seg et måltid god og næringsrik mat. Som oftest spiser man det som er lett tilgjengelig enten det er restene etter barna eller ferdigpizza fra frysedisken. Har du vært skikkelig stresset kan det hende du glemmer å spise i det hele tatt. Eller at det eneste du får i deg er boller, kaffe og sjokolade fra bensinstasjonen. 

Du har kanskje presset deg selv  samtidig som du har fylt grumsete billigbensin på tanken. Det er ikke rart at bilen kræsjer.

Jeg hadde en periode der min datter kun ville spise den maten som lå på min tallerken. Mamma sin mat var alltid mest interessant. Jeg glemte ofte å spise ordentlig selv, eller spiste det som jeg hadde laget til på hennes tallerken, eller det som hun ikke spiste fra mitt fat. Om det var noe jeg likte og gledet meg til å spise kom helt i siste rekke. Om du er mamma til små barn kan maten din i en periode bli et slags felleseie. Dette ble så naturlig for meg at da jeg dro på besøk til en venninne og spiste middag sammen med henne uten barn fikk jeg plutselig en fantastisk frihetsfølelse bare av å oppleve at det jeg la på tallerkenen min var også det jeg selv fikk spise! Først da skjønte jeg hvordan måltidene med barn hadde påvirket meg. 

Det er ikke sikkert du har opplevd dette eller noe lignende, men følelsen av å kjenne etter hva man har lyst til å spise – hva som man synes er godt, nærende og delikat, og så spise dette, er essensielt for velværet og at kroppen skal ha det bra. 

Sjansen er at du ikke har tenkt så mye på hva du liker å spise i det siste. Om så er tilfelle – gi deg selv litt tid til å kjenne etter hva du lengter etter av mat nå. Hva slags mat som er sunn og nærende for deg kjenner du at du har lyst til å spise? Hva har du likt før? Jeg tenker egentlig ikke på fancy og kompliserte gourmetretter nå, men om du nyter å lage mat så er det kanskje noe for deg? Først og fremst tenker jeg på enkel mat som du liker eller kunne tenke deg å smake, gjerne hver dag. 

Jeg kommer ikke til å gi deg noen råd om hva du konkret skal spise. Det finnes haugevis av ernæringsråd der ute, i kokebøker og på nettet, og jeg tror at du allerede vet mye om hva som er sunn og god mat. Men akkurat nå jeg vil oppfordre deg til å kjenne etter selv hva du egentlig har lyst til å spise. Hva liker du? Og spis det. Unn deg god mat. Kroppen din vil takke deg.

  • Hvilken frokost som er enkel og god og nærende kunne du tenke deg å spise?
  • Hvilken middag som er enkel og god og nærende kunne du tenke deg å spise?
  • Hvilke mellommåltider som er enkle gode og nærende kunne du tenke deg å ha tilgjengelig?

Å drikke vann er også en enkel ting som er lett å glemme. Et enkelt råd for å få mer energi er å bytte ut en del av kaffen med vann. Kaffe er faktisk dehydrerende. Om du alltid har en fylt vannflaske tilgjengelig og drikker av den gjennom dagen har det en overraskende stor effekt på energinivået.  

Nytelse

Når man er stresset, sliten, utmattet eller full av angst og negative følelser, er det ikke nytelse man fokuserer på. Og i allefall ikke fysisk behag. Kroppen er noe man må kontrollere og som må presses til å holde ut gjennom alt du vil få gjort. Den blir et nødvendig onde, en irriterende distraksjon.

Stress foregår ofte mentalt, og gjør at man glemmer og ignorerer kroppen. Akkurat som du overkjører  signalene den gir om at du trenger hvile, mat eller bevegelse, er det ingen ting som er fjernere fra deg enn at du faktisk kan oppleve nytelse. Sanselig nytelse kan oppleves gjennom alle de ulike sansene våre og gjerne flere på en gang. Noen former for nytelse kan for eksempel være – et varmt bad eller dusj om du liker det bedre. Velluktende oljer eller andre ting som lukter godt. Behagelige klær. Massasje. Nydelig musikk som du liker. Å oppleve varme for eksempel ved å sitte foran et bål eller å kjenne solen mot ansiktet eller kroppen. Eller hvorfor ikke deilig seksuell nytelse enten med deg selv eller en partner. Alle disse formene for nytelse og mange mange fler kjenner vi gjennom sansene, og de har en genuin helbredende virkning for et nervesystem som har stått alt for lenge i spenn.

  • Lag en liste over ting som gir deg nytelse. Gjerne ting du har nytt tidligere. Hva gav deg sanselig nytelse som barn? Som ungdom? 
  • Gjør en av tingene på listen i dag. Og gjerne også i morgen og dagen etter.

Tre måter du kan hjelpe kroppen å helbrede stress Read More »

Uperfekte epler og en oppskrift



Vi har epletrær i hagen. Tre vakre, krokete skapninger som bærer preg av uforstandig beskjæring og ellers av å måtte klare seg selv. Om våren blomstrer de som hvite skyer og de får som oftest mange epler. Små, skurvete epler som ikke akkurat egner seg på kateteret til frøken. Trærne er et hjem for tusenvis av insekter. Noen er såkalt nyttige som humler og bier, men også minst like mange er såkalte skadedyr, som bladlus, diverse åmer, snegler og andre levende vesener. Ja, ikke for å glemme fuglene som nyter både insektene og eplene.

Epletrærne sto i hagen da vi flyttet inn, og jeg aner ikke hva slags sort de er. Ikke noen av de kjente i allefall. Yndlings eplesorten min er Discovery som er nydelige med friske rødlige epler. Men det er nok helt sikkert ikke den sorten epler vi har… Men epler er det, og noe skal de jo brukes til. Smaken er super, syrlig og fin. Siden de fleste av dem er for små, markspiste og skurvete til å egne seg i matpakken prøver jeg å finne på noe annet. 

Vi har prøvd eplejuice, og skaffet oss ett år en presse. Og juicen ble god den! Men det var skikkelig mye hardt arbeid for et par liter eplejuice, og veldig mye eplerester som gikk i komposten. Det føltes ikke bra. Så vi har endt på eplemos. Eplemos er perfekt for våre uperfekte epler. Vi skreller og skjærer i biter og fjerner det som er råttent eller markspist, hiver alt i en stor gryte og koker det en stund med litt vann til alt er mykt og most. Så enkelt. Kun én ingrediens og hele eplet blir brukt bortsett fra kjernehus og skall. Vi putter den varme eplemosen på varme glass og så har vi eplemos hele året.

Eplemos har ikke vært en del av vårt vanlige kosthold før egentlig, så vi jobber fremdeles med å finne måter å bruke den på.

Den beste måten jeg har funnet til nå er en klassiker og den er i tillegg en perfekt måte å få brukt noe som vi også ofte har rester av – nemlig gammelt brød. Jepp – det er  tilslørte bondepiker. Det er superenkelt å lage.Når du først har lagd brødsmuledrysset så kan du spise tilslørte bondepiker på to minutter.  Vi spiser det i to ulike versjoner – enten som luksus dessert med pisket kremfløte eller i raskere og litt sunnere versjon med rømme/skyr/kesam/yoghurt

Funker fint som dessert, snop foran en spennende film, litt luksuriøs frokost, og egentlig når som helst når du eller noen andre har lyst på noe godt! Det er jo faktisk ganske sunt også?

Tilslørte bondepiker av uperfekte epler og gammelt brød

1 porsjon

Ca 1,5 dl eplemos

4 – 5 ss pisket kremfløte eller rømme/yoghurt, kesam, skyr

Litt kanel

1/2 skive gammelt brød

1 ss smør

1 ts – 1ss sukker (etter smak og behag)

Om du har, gjerne en håndfull frø eller litt hakkede nøtter


Rasp brødet og stek smulene på en stekepanne med smør, sukker og frø og nøtter til det har fått litt farge. 

Om du bruker krem – pisk kremfløten med 1 ts sukker til den er stiv.

Legg eplemos, krem eller rømme/yoghurt/kesam.. og brødsmuler lagvis i en liten skål. Avslutt med en klatt fløte og et dryss brødsmuler og kanel. 

Nam!

Uperfekte epler og en oppskrift Read More »

Lek

Lek er så viktig! I en lang periode av livet glemte jeg hva det vil si å leke. Det var et strev og et slit å i det hele tatt tenke på det. Jeg tenkte at jeg hadde lyst til å gjøre noe gøy, men klarte ikke for mitt bare liv å komme på hva det skulle være. Litt etter litt var livet blitt til en plikt. Dagene var et slit som bare måtte gjennomføres. Fremdeles leter jeg etter hva jeg har lyst til å gjøre, hva jeg liker å leke.

Da jeg var liten var lek det som var viktigst i livet. Alt jeg gjorde var lek, i allefall var alt jeg hadde lyst til å gjøre lek, i en eller annen form. Jeg utforsket verden gjennom lek, men jeg tenkte aldri på det som utforsking. For leken skulle ikke brukes til noe, den var et mål i seg selv. Og nettopp det er lekens vesen. Den vil ikke brukes til noe, den har ingen nytte utover seg selv. Verdien av leken er i øyeblikket, den skal ikke gi noe resultat. Lek følger innfall og lyst. Den kan være planlagt, men planen er bare et utgangspunkt for å følge innfall og lyst. Tanken på gøy lek gir kriblinger i magen eller andre steder på kroppen. Kanskje i albukroken eller bak på nakken, eller i korsryggen.

Lek er uforutsigbart, i leken er alt mulig, den må ikke være logisk eller fornuftig. Og når man ikke har lyst til å leke mer stopper leken. Det går ikke an å leke når man ikke har lyst.

Det er egentlig ikke noen grunn til at man skal slutte å leke noen gang. Likevel slutter vi. Tenker at det er bortkastet tid, ufornuftig. Luksus kanskje til og med? Greg McKeown som har skrevet en herlig bok som heter «Essentialism – the diciplined pursuit of less» skriver et helt kapittel om lek. Han mener det er en av de essensielle tingene i livet, og at gjennom lek blir vi inspirert til å utforske verden og mulighetene vi er omgitt av. Og ikke minst – det er verdens beste medisin mot stress mener han 🙂

I voksen alder må jeg tenke lenge for å finne ut hva som vil være lek for meg. Da jeg var liten likte jeg å leke rolleleker: Barn som var tatt til fange, familien med den gale bestemoren og sånne ting. Jeg likte å synge lange sanger som jeg diktet opp mens jeg sang, jeg likte å henge opp ned etter beina til jeg ble helt rød i hodet, jeg likte å leke detektiv og spionere på folk. Jeg likte å finne hemmelige steder og leke at jeg bodde der. Jeg likte å sitte stille i naturen særlig når det var varmt og sol og høre på lydene. Særlig lyden av humler. Jeg likte å klatre i trær.

Men nå? Hva liker jeg å leke nå? Hva er lek for meg nå? Ofte blir ting som starter som en lek (tegning, synge, spille musikk) etterhvert mer og mer preget av at man vil at andre skal like det man gjør. Man blir mer og mer bevisst på resultatet . Blir opptatt av å være flink. Er tegningen fin i andres øyne, hvordan høres sangen ut, er jeg flink å spille? Akkurat nå er jeg veldig var for dette. Når prestasjonsforventninger blander seg inn i leken går futten ut av det og jeg blir forsiktig, redd, slutter å eksperimentere og utforske, dømmer meg selv. Derfor er det ikke så dumt å leke i hemmelighet. En eller annen gang i fremtiden skal jeg klare å la folks velmenende spørsmål om hva jeg tegner og hva som er planen med denne spillingen eller hvorfor jeg skaffet meg de klistremerkene, bare gli forbi uten å påvirke meg. Men jeg er ikke der nå. Derfor driver jeg med hemmelig lek. Kanskje i min egen hemmelige hage?

Hva likte du å leke da du var liten?

Hva er lek for deg nå?

Lek Read More »

Magisk hvile

For å være helt ærlig så er jeg ikke så god på å hvile. Men jeg øver meg. For hvile er magisk. Det kan man egentlig gjøre når som helst. Bare ta en hvil for å samle krefter. Midt på dagen, eller om morgenen, på kvelden. Noen minutter, en time, en formiddag, en hel helg. Eller kanskje til og med en uke? Hvile skjer her og nå, så akkurat nå er faktisk en veldig bra tid for en hvil.

Photo by Clément Falize on Unsplash

Det er lett å bli oppslukt av aktivitetene, planlegge masse ting man skal gjøre, må gjøre, bør gjøre, og tenke at hvile er bortkastet tid. I vår har jeg blitt utrolig bevisst på hvor herlig og viktig det er å hvile. Å la kroppen og sinnet roe seg ned fra stressmodus, og bare slappe av. Balansen mellom hvile og aktivitet.

Noen ganger tenker jeg at det er når jeg hviler at jeg virkelig lever. Det er på en måte i pausene gleden ved livet kan folde seg ut. Når man ikke skal noe sted kan man være tilstede akkurat der man er. Ok, så får man kanskje ikke gjort så mange ting om man tar det rolig, men man får gjort nok. Og hvorfor skal man egentlig gjøre masse når det ikke føles godt?

Hvile kan være mange ting, men for meg, har jeg foreløpig funnet ut at uansett hvor og når og hvordan jeg vil hvile så er det ofte to ting som må til:

1. Å stoppe opp

2. Å være oppmerksom på kroppen / noe som skjer i kroppen.

Hva kan være en pause?

  • Å drikke en kopp te eller kaffe uten å gjøre noe annet.
  • Å lese en papiravis eller en bok.
  • Å ligge på bakken og kikke opp på himmelen, greiner, taket.
  • Å lukke øynene og kjenne solen varme ansiktet.
  • Å sitte på en benk og kikke på folk.
  • Plukke blomster i veikanten.
  • Lese en bok og drikke kaffe i sengen.
  • Finne en park eller et sted i naturen og bare ligge på bakken litt.
  • Strekke på kroppen, nyte følelsen.

Du har sikkert mange andre måter å ta en pause på. Nyt det. Kjenn etter hva som føles godt.

Jeg leser en skjønn liten bok om å slappe av fortiden. Den er akkurat passe tynn og avslappende. Han som har skrevet den er en kjempefin buddistisk munk som heter Thich Nhat Hanh. Boken heter faktisk «How to relax» .

To andre bøker om å hvile som jeg nettopp har lest:

Mens du hviler av Thomas Sjødin

Hvile – alt vi vinner ved å la være av Siw Aduvill

Anbefaler å låne dem på biblioteket om du vil lese.

Magisk hvile Read More »

Restegarn, og slem pike strikk

Strikk, strikk, strikk! Jeg elsker garn! Noen ganger når jeg trenger å slappe av og kose meg skikkelig liker jeg å gå i garnbutikker. Min yndlingsgarnbutikk er den som ligger inne på Jernbanestasjonen i Bergen, den er full av håndlaget, håndfarget garn og selvfølgelig også andre gode garn. Bare å se på fargene, kjenne på kvalitetene får meg til å drømme meg vekk til herlige avslappende strikkeprosjekter. Ofte faller jeg for fristelsen til å kjøpe et nøste av et spesielt fint garn også, og tenker at jeg kan jo strikke meg en lue (liksom at det kommer til å skje). Jeg elsker også selve prosessen hvor ull kommer fra sauen, kardes og spinnes til garn og holder på å lære meg! Men mer om det i en senere post. Problemet med alt det fine garnet og alle impulskjøpene av garn er at jeg har utrolig mye. I tillegg blir det jo også rester fra alle strikkeprosjekt, og det hoper seg opp i kasser og poser. Derfor har jeg hatt garnshoppestopp ganske lenge nå. Regelen min er at jeg må bruke opp det jeg har før jeg får kjøpe nytt. Og det har egentlig gått ganske fint selv om jeg har tenkt at jeg aldri kommer til å klare å bruke opp restene…

I vår har jeg ikke hatt noe særlig lyst til å strikke. I min utbrente tilstand har alt som smaker av nyttig arbeid fått meg til å bli helt uinteressert. Merkelig det der. Vanligvis liker jeg godt å både strikke ting til meg selv og andre, sy klær osv. Men det har bare vært helt nei i denne perioden.

Helt til jeg fant den herlige strikkeboken til Lærke Bagger. Jeg er frelst! Den er bare dødskul, og Lærke er jammen meg dødskul hun også. Akkurat det jeg trenger som en motvekt til perfeksjonisme og flink pike strikk. Hun sier bare gjør noe! Knytt knuter – det går bra. Feilene gjør det bare strikketøyet mer interessant. Hun deler sjenerøst av sine egne feilgrep og svakheter samtidig som hun er stolt over det hun driver med. Så bra!

Og som om ikke det er nok er prosjektene i boken hennes basert på restegarn! Det kunne ikke vært bedre! Jeg satte igang med å strikke «no limits» genseren. Teknikken heter «all over» og består i at man knytter sammen ulike lengder av restegarn i de fargene man vil til nye garnnøster. Så strikker man ivei med en tråd av sitt hjemmelagete restegarn garn, og en tråd av en bunnfarge. Det er kjempegøy! Og jeg blir hele tiden underholdt av å se de nye fargekombinasjonene som dukker opp etterhvert som fargene i restegarn garnet veksler og møter hverandre på nye og overraskende måter. Må liksom bare strikke litt til for å se hvordan det blir…

Restegarn, og slem pike strikk Read More »